En slitsom helg - Hva har egentlig skjedd?

This entry is written to the people close to Aristoteles and me and will therefore not be translated into English, but Aristotels will write a little entry in English today to explain what has happened the last couple of days.

Torsdagskveld fikk Aristoteles siste del av sin dagelige pelletsrasjon. Han hadde virket slapp hele kvelden, men det vårt først når han nektet å spise pellets at jeg ante at det var virkelig fare på ferde (og alle som kjenner Aristoteles ville nok også reagert ettersom han er helt vill etter pellets). Skal nevnes at han hadde vært interessert i mat bare noen timer før. Klokken var ganske mye og bussen hadde stoppet og gå. Jeg kjente på magen hans og den virket veldig oppblåst så jeg antok at han kanskje hadde forstoppelse. Jeg tvangsfôret han deretter med Critical Care og lunket vann, og masserte magen hans samt ga han litt FibrePlex. Jeg var oppe hele natten sammen med ham helt til han kom seg på do utpå morgenen en gang. Så jeg fikk i underkant av 2 timers søvn, men da jeg våknet igjen var i alle fall filosofen interessert i mat og kom løpende når han hørte at jeg ordnet med pelletsen hans og slukte papayatalettene sine som vanlig (de han tar siden han ikke klarer å bryte ned sin egen pels). Siden han var i så god form dro jeg og ordnet med mine daglige ærend.

Da jeg kom hjem igjen var han skikkelig dårlig og jeg fant ut at han verken hadde spist opp pelletsen sin eller vært på do siden morgenen. En rask telefon også bar det til dyrlegen. Vi ble sittende å vente ettersom han skulle bli sett på imellom noen andre når de hadde tid. Dyrlegen kikket på tennene hans og konstaterte at de var helt like som sist, og siden han sprellet så fælt (hadde jo blitt tvangsfôret rett før vi dro) så mente hun at det ikke var så alvorlig. Jeg sa at magen hans hadde virket ganske oppblåst og hun sjekket den, og konstaterte at dette måtte det taes røntgen av.

Så ble det å sitte å vente på venterommet en stund til før det kom ei og hentet Aristoteles. Etter en stund ble jeg også hentet for at jeg skulle få sett på bildene. Jeg ble mildt sagt sjokkert; bildet viste at magesekken hans tok opp ca 2/3 til 3/4 av kroppen hans. Videre fortalte dyrlegen meg at de trodde han hadde fått forstørret magesekk, men at det også kunne være for eksempel en svulst. Jeg fikk beskjed om at han måtte være hos dyrlegen litt til for å få tatt røntgen med kontrastvæske så jeg ble nødt til å overlate han til noen andre igjen.

Jeg benyttet dette til å få i meg noe mat ettersom jeg ikke hadde fått spist annet en frokost. Da jeg var ferdig med å spise fikk jeg melding om at Aristoteles var satt på drypp og at de hadde gitt han medisiner. Jeg dro tilbake til klinikken og satt og ventet på venterommet en god stund, før det kom noen ut til meg og sa at han snart var ferdig med dryppet i tillegg til at jeg ble instruert i fôring og medisinering de neste dagene. Jeg fikk en flaske med medisinsk parafin, en med antibiotika og beskjed om at han kun skal fôres med høy (kjøpte med noe Alfaalfa høy, som er veldig næringsrikt og fint for kaniner som er syke) og Critical Care fremover. Jeg fikk også beskjed om at det var kjempe fint at jeg hadde kommet nå ellers hadde det kunnet gått fryktelig galt, og at alt jeg hadde gjort natten i forveien hadde vært helt riktig og ville nok gi ham et bedre utgangspunkt for å bli bedre. Jeg spurte hva det kunne skyldes og fikk til svar at det var det ganske vanskelig å si noe om det kunne være at han hadde fått i seg noe, eller andre ting; ble også fortalt om en kanin som hadde dødd av det samme fordi den hadde spist skudd av gress og planter om våren som vist kunne være giftig for sarte kaninmager.

Etter en stund ble Aristoteles ferdig med dryppbehandlingen og vi kunne dra hjem igjen. Fikk beskjed om at hvis han forverrer seg måtte vi ringe vakttelefonen for smådyr og at det ikke var de som hadde vakt denne helgen.

Sent på kvelden, når det var tid for medisinering, la jeg merke til at flasken med antibiotika var tom, eller ikke tom, men kledd med bomull som antibiotikaen hadde trukket inn i og stivnet, og det var helt umulig å få ut noe som helst. Jeg ringte vakttelefonen og snakket med en annen dyrlege fra en annen klinikk og fikk beskjed om å komme innom tidelig neste dag etter for å hente antibiotika siden det var veldig akutt.
Denne natten ble det også i underkant av 2 timers søvn ettersom jeg var kjempe bekymret for den vesle gutten min. Han satt forøvrig i buret hele natten og hele tiden siden vi kom hjem ettersom han har en tendens til å spise når han kjedet seg. Han var veldig apatisk, men likevel sur fordi han måtte siste i bur (han er nemlig vant til å gå løs 24 timer i døgnet og buret brukes kun som en plass å ha dokassen hans og som fôringsstasjon).

Dagen etter fant jeg ut hvor klinikken som hadde vakt lå, og ble satt ut når jeg fant ut hvor langt det var unna i tillegg til at jeg fant ut at jeg ikke kunne ta busser dit fordi de ikke gikk ettersom det var første mai. Jeg spurte alle jeg kjente med bil, men ingen hadde mulighet til å kjøre meg ut. En venn av meg kom bort for å prøve å hjelpe meg med å ordne. Litt over klokken 10:00 ringte jeg vakttelefonen (koster forøvrig 26,- per min...) og fikk beskjed om at jeg måtte komme ut meg en gang ettersom de kom til å dra derifra snart og da måtte jeg betale enda mer for antibiotikaen ettersom jeg da ville bli nødt til å betale for utrykning i tillegg.

Vi endte derfor opp med å ta taxi og fikk verdens snilleste taxisjåfør. Først ble hun så opprørt over det med at jeg ikke hadde fått antibiotika til kaninen min og at det gikk ann å gjøre slike feil, så hun glemte å slå på takstometeret, og hun valgte å ikke legge til noen kroner heller når hun fikk det på igjen. Siden klinikken lå langt vekk fra alt og ingenting endte hun også med å kjøre feil, og slo av takstometeret helt til vi kom frem og hun ringte også vakttelefonen fra bilen for å finne frem og for at jeg ikke skulle måtte bruke enda noen kroner på å ringe dit. Da vi kom frem tom hun seg også pause sånn at vi slapp å betale for venting, ettersom vi ikke viste hvor lang tid vi ville bruke hos dyrlegen (og det endte med å ta litt tid ettersom Aristoteles måtte registreres i datasystemet). Denne dyreklinikken kunne fortelle at antibiotikaen var en feil og at jeg burde ta kontakt med dyreklinikken som behandlet ham for å se om jeg kunne få igjen noen penger.

Vel hjemme igjen hadde hele denne turen kostet meg ca 1000,- (taxi + medisin). Jeg skjønner at feil kan skje overalt, men det er likevel veldig surt å ha måttet ut med disse pengene, så jeg skal ut til den første dyreklinikken på mandag med kvitteringer på medisin og taxiregning for å prøve å få noe tilbake.

Etter Aristoteles hadde fått i seg antibiotikaen kom han seg faktisk litt og begynte å spise litt selv. Kjempe fint ettersom det betyr mindre intens tvangsfôring, som verken han eller meg er noe særlig glade i.

Han satt i buret sitt i hele går og i hele natt, og har spist ca en neve med alfaalfahøy i løpet av natten. Så i morges valgte jeg å ikke tvangsfôre, men se litt ann hvor mye han spiser i løpet av dagen, og nå ser det ut som han må igjennom en liten rundt med tvangsfôring igjen ettersom han ikke har spist noe særlig i løpet av dagen. Akkurat ligger han rett ut under skrivebordet mitt; han virker stabil, men likevel veldig sløv.