Fire!

Before five this morning the fire alarm began to scream... I was really scary... But as mum said I behaved very well even if I was terrified... We are inside or apartment again (we were allowed to enter it again about 05:30). I'm a little more relaxed now and are lying on the floor beside the table in this very moment, looking at mum helping me write this entry.

The most scariest part was that the fire alarm screamed so loud. But when we stood outside it came two monsters that was blinking blue as well, and they were also really scary, but still not so scary as the fire alarm.

When we came inside again I was placed on the bed and was given lots of sunflower seeds because I was so well behaved and brave this morning.


I'm now going to quote the post mum wrote at Kanin.org this morning. I know it is in Norwegian but it is mainly for those who are close to us and they speak Norwegian (mum has not decided yet if she is going to translate it to English):

I morgen før klokken frem gikk brannalarmen her i huset vi bor i. Jeg klekke på meg i en fart og fikk etter en stund frem en livredd Aristoteles med vidåpne øyne fra under sengen. Brannalarmen er ikke akkurat noe han liker nei... På vei ut utgangsdøren begynte vi å lukte røyk.

Vel utenfor bygget møtte vi mange andre som var skikkelig irriterte for å bli vekket så tidlig. Etter en stund kom to brannbilder med blålys og røykdykkere som kom seg inn i bygget. Etter en god stund ble bygget klarert og de som bodde i den delen av blokken hvor brannen hadde oppstått og fikk beskjed om å lufte ut. Etter en stund med en gigantisk vifte for å få ut røyk fikk vi som bor i motstående blokk gå inn.

Aristoteles oppførte seg helt eksemplarisk i morges enda han var livredd og hater og bli løftet. Han kom ut fra innerst under sengen (som han hadde søkt tilflukt under på grunn av brannalarmen) uten å bli dratt ut og til min store glede slapp jeg å måtte ta ham i nakkeskinnet, men tokk ganske enkelt og la begge armene rundt ham og fikk dyttet ham ut og løftet ham opp. På vei ut av bygget gjemte han hodet under armen min ettersom lyden fra brannalarmen var kjempe høy og fæl og skremmende. Når vi kom ut gikk vi ut til noen Aristoteles har møtt før for å slippe at han skulle bli enda reddere av de som sto rundt. Han satt stille på armen min, uten å prøve å hoppe ned, med hodet opp mot halsen min med vidåpne øyne. Etter en stund roet han seg ned igjen, og ble også trøstet av en som sto utenfor som han kjenner litt fra før. Så kom brannbilene og i stedet for å prøve å stikke av fra lysene gjemte han hodet under armen min igjen. Etter en stund turde han å ta frem hodet igjen og puttet hodet opp mot halsen min igjen og slikket meg noen ganger for å trøste en mor som også ble ganske stresset av at han var det. Når vi endelig kom inn i bygget igjen satt fortsatt Aristoteles helt stille til han ble plassert på hodeputen på sengen, uten å prøve å hoppe ned med en gang vi kom inn døra, noe han pleier å gjøre etter vi har vært på tur. Han satt helt fin i senga helt til jeg la meg ned sammen med ham og ga han solsikke frø og fortalte ham hvor flink han hadde vært. Nå noen timer etter derimot sitter han under sengen igjen fortsatt litt redd, men han kom frem for å få pelleten sin som vanlig.

Heldigvis gikk det bra og heldigvis var ikke brannen i vårt bygg og heldigvis spredde den seg ikke ut av leiligheten den var i. Men likevel sitter jeg igjen med et støkk i meg noe Aristoteles tydeligvis merket ettersom han som sagt prøvde å trøste meg når vi sto ute og så opp på vinduet til et rom fylt av røyk. Hva om Aristoteles er alene hjemme når det brenner? Hva om han brenner inne mens jeg er på en forelesning? osv. Om ikke så mange timene skal jeg på forelesning igjen og jeg kjenner at jeg egentlig har mest lyst til å ta ham med. Men han skal selvsagt får være hjemme ettersom en tur til universitetet ikke er noe han trenger nå etter å ha hatt en veldig stressende start på dagen. Har i alle fall planlagt å prate med noen som bor i gangen rundt meg om at hvis jeg ikke er hjemme under brann så har de lov til å bryte seg inn i leiligheten min for å redde ut Aristoteles.

Hehe, nå kom Aristoteles ut fra under sengen og lurte på hva jeg drev med og ser rett og slett litt leken og tigger etter å få papayatablettene sine. Han ser heldigvis ikke så stresset ut lenger, det var veldig godt å se :)

A picture from Wikipedia of one of the monsters (and baby monsters that came out of it with snakes and stuff) with the blinking blue light:

But now mum are going to give me my daily papaya tablets, so I have to go.